Når man føler seg snill...

Utlevering er en balansegang, og denne siden fikk meg til å føle meg snill.

De to problemene, og en løsning

Den siste tiden har jeg hatt to problemer: 

Eksen og elskeren...... Og begge problemene gir dårlig samvittighet. Eksen, fordi jeg har en elsker, og elskeren, fordi jeg også har en elsker i eksen. Når to karer legger beslag på en, er det vanskelig å følge opp begge. Jeg skulle ønske jeg kunne være en sånn som kunne hatt en fast mann og en elsker på si for å opprettholde litt spenning i livet, men den grusomme samvittigheten gnager.

Denne helgen fikk jeg løsningen:

Jeg ble invitert til parmiddag, av det klassiske slaget, hos noen venner med hus og ordnede forhold. Jeg er vel en av de få ugifte kvinner som ikke har noe i mot å gå i parmiddager (du prøver alltid å unngå å invitere den bitre venninna, som alltid klarer å føre samtalen inn på "stakkars-meg-snakk").  Jeg trodde jeg kjente alle som skulle komme, det viste seg å være helt feil. Selvfølgelig hadde de invitert en mann - forsøksvis tilpasset mine behov (det er en antagelse, og ikke noe jeg vet. For den saks skyld kunne det jo være at han ble advart mot å røre ved meg, men det er også antagelser). Mannen var kjekk, men håpløst kledd, og snakket om musikk jeg hater, og jeg ga faen under hele middagen..... Allikevel - når desserten begynte å nærme seg fant vi som ved et trylleslag tonen, og plutselig var klokken 02, de andre gjestene var long gone. Vi ble kastet ut i snøværet og bestemte oss for å spasere den lange veien hjem. Spaseringen endte med snøballkrig og dynking, og plutselig stod jeg der på gaten og ble kysset... Helt ute av det blå. Det var som om alle de romantiske komediene jeg hadde sett (hvilket dessverre ikke er så fryktelig mange), slo seg sammen - og der sto jeg ved en park i snødrevet og klina. 

Romantikk gir meg alltid mildere angst, og gentlemannen brøt denne ved å invitere meg hjem for sengehalms-action. Jeg skulle rykkes rundt i gardinene. Når man et øyeblikk tror at Gud har kastet et lite, varmt blikk ned på en, finner man også like fort ut at djevelen lurer rett bak hjørnet, for det var "den tid i måneden". Men gentlemannen visste råd, og kunne friste med whiskey til meg og B.J. til ham. Jeg er svak for begge deler.

Jeg avslutter innlegget med å komme clean med at jeg aldri har hørt en fyr stønne så høyt før, men samtidig vil jeg også komme med følgende undrende spørsmål: Er jeg gammeldags, eller har menn i Oslo sluttet å shave pungen og trimme litt rundt en av sine viktigste kroppsdeler?

Uansett fikk han meg til å glemme mine to problemer, og det ser ut til at han ikke har blitt et nytt problem....

Horns helg

Horn sitter i baren da Betatte-Bjørn entrer lokalet. Han klemmer, bestiller drinker og slår seg ned på barkrakken ved siden av. Etter de obligatoriske innledende rundene med høflighetsfraser blir Horn oppmerksom på den klamme, dating-atmosfæren som rammer inn dette møtet. Horn blir svett i håndflatene og kjenner panikken bre seg. Hun må handle og det brennkvikt. Det er på tide å bli veldig tydelig:

"Jeg er i karantene" Han ser spørrende på Horn -"Å?" "Når det kommer til forhold. Jeg er i forholdskarantene", Horn ser han rett i øynene og fortsetter: "Jeg leter ikke etter en kjæreste, jeg vil bare ha det gøy". I det det siste ordet forlater tungespissen innser Horn at denne uttalelsen kan tolkes som en invitasjon til betingelsesløs puling. Noe det forsåvidt også er, men det betyr ikke at Horn puler hvem som helst. Betatte-Bjørn ser overrasket ut, men henter seg raskt inn: "Ok!" Han ser på Horn med et forvirret og litt skremt blikk. "Det er jo en ærlig sak".

Vi lar temaet ligge. Lokalene begynner å bli fulle av berusede, glade mennesker. Noen venner av Betatte-Bjørn dukker opp og vi flytter oss over til et bord. Ut i fra hilserunden å dømme mistenker Horn dette for å være alt annet en tilfeldig. Hun unnskylder seg og forsvinner bort mot baren, men i det hun nærmer seg neste drink kjenner hun noen ta tak og trekker henne ned på en sofa. Plutselig sitter Horn i armkroken til en ganske kjekk mann. Vanligvis ville nok en slik aggressiv fremgangsmåte ført til en taxi-tur på Legevakten, men mannen er kjekk og bestemt, akkurat slik Horn liker dem, og Horn er beruset og tøytete, så kombinasjonen er uslåelig. Vi veksler noen ord før vi utveksler tunger. Tunge-Tor inviterer til heftig tunge-salsa . Etter en stund innser plutselig Horn at Betatte-Bjørn kanskje er i ferd med å sende ut letemannskaper, så hun unnskylder seg og går tilbake til Betatte-Bjørn og vennene hans.

Da baren stenger forlater Horn lokalet. Utenfor befinner hun seg plutselig mellom Betatte-Bjørn og Tunge-Tor. Tunge-Tor tar Horn i armen og inviterer til nashspiel, mens Betatte-Bjørn tar Horn i den andre armen og vil ha henne med seg hjem for å dele en flaske vin. Det hele blir litt for mye for Horn som hopper inn i en taxi, vinker farvel og lar Betatte-Bjørn og Tunge-Tor stå igjen sammen. Noen ganger vil en jente bare dra hjem alene.

Horn

Mitt navn er Fitte, Sjefs-Fitte!

For øyeblikket finnes det to menn som er opphavet til min noget schizofrene-tilværelse.

Møt Gale-Geir -forhenværende kjæreste, også kjent som mannen med komplett mangel på selvinnsikt og kontroll over egne finanser. I det andre hjørnet -Betatte-Bjørn. En sympatisk, streit fyr på jakt etter kjærligheten og tydeligvis Horn.

"Tikk-tikk", sms fra Gale-Geir: "Vi må møtes. Du skylder meg fortsatt penger for noen regninger."

Horn svarer: "Nei! De er dine regninger. At du betaler er bare rett og rimelig siden du skylder meg husleie."

(Uendelig mange meldinger senere).

Gale-Geir: "Du er en rævva person. Du er en skikkelig fitte." Horn nedlater seg ikke til å respondere på slikt nedrig, fantasiløst tøv, men slenger fra seg telefonen mens hun seriøst vurderer fordelene ved arrangert-ekteskap. Kanskje burde noen andre og bedre kvalifiserte ta over siden Horns egne valg vel faller inn under kategorien sick-karma-jokes. Når det er sagt så er det å bli ansett som en "jævla fitte" av en mann som kan forveksles med ett virvelløst dyr, egentlig ett kompliment av dimensjoner. "Å prisen i kategorien Årets Jævla fitte går til Horn." Horn: "Jeg vil først og fremst takke familie og venner som har hatt troen på meg alle disse årene..." blablabla...

"Tikk-tikk", sms fra Betatte-Bjørn: "Takk for sist. Vil gjerne treffe deg denne uken." Horn svarer at "det kan vi sikkert få til."

"Tikk-tikk", ny sms: "Du kan jo kanskje komme hjem til meg og drikke vin. Så kan vi prate."

Horn vet på dette tidspunktet ikke hva hun skal svare. Hun er for tiden i kjæreste-karantene og hennes eneste motivasjon er å ha det gøy. Horn vil ikke prate hun vil pule. Betatte-Bjørn virker som en mann med helt andre motiver. Spørsmålet er derfor hvor mange minus-poeng, regnet i karma, Horn vil få dersom hun shagger Betatte-Bjørn, og har hun egentlig råd til dette?

Horn

Holloways glamorøse dag

Jeg har helt slutta med å kjøpe dameblader: Vogue var en favoritt fra jeg var 15, men nå blir jeg bare irritert av å lese det. Etter at man fikk Elle på norsk ble ting bare enda verre. En ting var å lese om glamorøse kjendisers hverdager på engelsk, men nå må jeg også vite om det såkalt glamorøse livet til norske kjendiser á la Vendela, eller enda verre: Signy Fardahl. Til og med min venninne ble intervjuet i Elle om sitt hektiske, glamorøse liv. Mitt liv i sammenligning ble en tragedie.

Her er et eksempel, fritt oversatt fra et annet nordisk Elle. Hverdagen til en tidligere motejournalist og "nyutklekket forretningskvinne":

"0830:Jeg inntar min lille morgenluksus, juice av gulrøtter, eple og ingefær. Jeg drikker den ved stuevinduet mens jeg ser på joggerne i parken.... Det er min måte å si god morgen til meg selv på.......Jeg lar opprydningen stå til vår hushjelp som kommer hver dag....

0845: Jeg legger en sann festmakeup, det gjør jeg hver dag....ifører meg ålestramme Stella McCartney-jeans og stilletter fra Marc Jacobs...

0915: Jeg ankommer mitt kontor som jeg har innredet i en 300 kvm vakker, gammel herskapsleilighet... Vi har alltid stearinlys og friske blomster....

0930: Morgenmøte om en PR-event....Vi spiser vindruer og mandler, som jeg skyller ned med en Cola Light

1000: Jeg går inn på Facebook som jeg bruker minst to timer på om dagen. Jeg bruker det som et mailsystem, og det er stricktly business.....

[Diverse møter på diverse fine cafeer, shopping, bæring av noen kasser]

1500: Har telefonmøte med en god venn,- en hotshot i medieverden som rådgir meg i forhold til en konkurrent som kopierer min forretningsidé. Han sitter i en taxi på vei til et møte, så vi gjør det kort og effektivt"

1800:Jeg avleverer barna til min mann. 

1815: Møte med [en hotshot i moteverdnen]. Han viser meg de nye vår- og sommer-stilene"

1930: Møter noen venninner på en restaurant. Vi skal snakke om et nettverk som jeg vil skape for en håndfull sterke forretningskvinner. Jeg spiser entrecot med trøffel, drikker masse hvitvin og får is til dessert.

1945: Drar på en ny restaurant, spiser and, stekt svin og stekte ål.

2400: Kommer hjem til min mann i godt humør, jeg sier jeg ikke er full, men han gjennomskuer meg. Vi sitter i sofaen og ler over hver vår Coca Cola Light."

OK. Finn fem feil. Har de det virkelig sånn? Eller lyver de bare? Hva med en aldri så liten sammenligning med mitt liv:

0830: Våkner opp med en dundrende hodepine, som er forårsaket av muskelsmerter, som igjen kommer av stress. Jeg har dessuten en begynnende forkjølelse, så jeg ringer jobben og sier jeg blir hjemme i dag.

0845: Har nesten ingen ting i kjøleskapet, men mixer meg en smoothie av det jeg har (soyamelken er noe gammel, men den går ned).

0900: Sjekker Facebook, Gmail og Underskog om og om og om igjen.

1100: Får sms av en eks som gjerne vil møtes (sikkert fordi jeg harvet over ham i går, og at han syntes det var bra). I bakgrunnen kjører Oprah og Dr. Phil på tven. 

1200: Sjekker Facebook, Gmail og Underskog igjen. Ingen der...

1300: Tar meg sammen og tenker at: Nå skal jeg lese være litt fornuftig og lese litt teori til lappen. Legger merke til alt støvet under sengen, men orker ikke å tenke på å støvsuge. 

1315: Begynner å bli skikkelig dårlig i magen. Days of our lifes på TV. 

1330: Setter meg ned med teorien. Drit kjedelig, men må til.....

1345: Får en invitasjon av en fyr til å komme over å spise takeaway hos ham senere i kveld, og han spanderer(!). Jeg takker nei, med en eller annen dårlig unnskyldning. Orker ikke å måtte gå over bikinilinja med pinsett i dag.

1400: Reba på tv3, drit dårlig, men jeg ser det allikevel, bare for å slippe å lese. 

1430: Topmodel på tv3. Klassisk underholdning.

1530: Facebook og gmail igjen. Får link til min venninnes bryllupsfotografier, noe som gjør at jeg føler meg enda tarveligere og mer stakkarslig.

1600: Tar meg sammen, og leser amerikansk selvhjelpsbok, fremfor kjøre-teori. Boken sier at man må være målbevisst og fokusert (ja - imorra).

1700: Klarer egentlig ikke tanken på å sminke meg for å gå i butikken, men klarer heller ikke tanken på å gå i butikken uten å sminke meg. Og mat må man ha. Jeg tar nødløsningen, kjører over med litt pudder, og løper ned i lokalkiosken med det tarveligste utvalget.

1715: Jeg koker en omgang pasta, tar noen rester med parmesan og litt frisk (!) basilikum. Drikker farris (!) ved siden av.

1800: Surfer på nett, og bestemmer meg for at jeg skal sette over en tøyvask og å lese litt teori. Det tar to timer å manne seg opp.

2030: Leser teori i en halvtime, slenger fra meg boka, går i seng og tenker at: I morgen, DA skal jeg gjøre hverdagen litt mer glamorøs........ Stå opp tidlig, blande en sunn fruktsmoothie av soyamelk og blåbær mens jeg mediterer, komme før alle på jobben, pleie mine viktige kontakter på FB (herunder elskere), snakke business med min gode venn og hotshot i mediebransjen, trene halvannen time på SATS, spise middag med mine venninner, gå i seng blid og fornøyd over snart å skulle erobre byen.

Holloway

Mensen - den store hodepinen

Etter å ha gått lang tid og trodd at gutta i Oslo var døde, ble det endelig napp både fredag, lørdag og søndag. Fredagen stod i de unges tegn: En guttevalp som påstod at han var 26, men som ikke kan ha vært særlig mye eldre enn 21. Han ble forlatt på utestedet - antageligvis med et aldri så lite spørsmålstegn hengende over hodet, og jeg ble akkompagnert ut døren av mine skrattende venninner.

Lørdagen ble mer givende. På et prominent utested på Oslos vestkant ble jeg og min venninne beilet til av to hotte brødre. Det endte med nachspiel i den ene fyrens leilighet, og brødrene ble pent fordelt mellom oss. Da jeg endelig fikk min "bror" alene, visste jeg at jeg ville få et aldri så lite forklaringsproblem: Jepp! For når man endelig får napp, er det selvfølgelig det månedlige problemet som skal hindre full utfoldelse. Denne snille gutten hadde jo imidlertid åpnet sitt hjem for meg, og litt betaling måtte han jo få for ulempen. Det magiske trikset "Å gi litt hode" funker alltid. Lettere sliten i kjeven, var jeg hjemme kl 07 om morgenen og fornøyd med god innsats.

Søndagen skulle vise seg å bli en tilsvarende opplevelse. En tidligere date skulle komme opp og hjelpe meg med opphenging av et skap. Det måtte gå den gale veien, og plutselig satt jeg igjen på kne.

Og i dag sitter man her, curser over mensen som inndirekte har ført til utslitt kjevemusklatur, stiv nakke med medhørende hodepine, og vet aldri når man får napp igjen.

Holloway

Etablert vs Horn

Høsten 2008 har tydeligvis stått i fruktbarhetens tegn for aldri har jeg opplevd å ha flere gravide venner og bekjente enn jeg har på det nåværende tidspunkt. Kanskje er det smittsomt for kvinner dette med graviditet, men uansett årsak så spretter det opp gravide mager som blåmerker på et krisesenter. Med graviditet følger det gjerne en mann, en nyoppusset leilighet, en katt og tydeligvis en kronisk nakkeskade. Nakkeskaden viser seg gjerne ved samtaler om deres overnevnte velsignelser satt opp i mot min sivilstand. "Hørte du var blitt singel?" (ser på meg med moderligblikk og legger hodet litt på skakke) Jeg: Ja, det stemmer det. Jeg har det veldig bra. Jeg er jo tross alt godt oppdratt og spiller med, mens jeg klistrer på meg et falskt smil og presser ut noen auditive-dråper enda falskere latter. Inni meg spilles det ut diverse voldelige scener fra filmer av Tarantino, selvsagt med undertegnede i hovedrollen.

Saken er den at jeg håper de er lykkelige og at himmelen i deres verden alltid er rosa, men jeg vil ha meg frabedt den jævla ovenfra-og-ned-holdningen til meg og alle andre som velger anderledes. Jeg mistenker dessuten en del av disse kvinnene for å være så til de grader badet i forestillingen om at livet er en amerikansk tv-serie ala Sevent Heaven, og at de har sett seg blinde på familiebilder ala Von Trapp i matchende klær at tilværelsene deres ligner en oppskrift fra Marta Steward. Har alle disse kvinnene virkelig funnet den store kjærligheten, eller handler valgene deres mer om trygghet, unger og det faktum at de nærmer seg, eller har, blitt tredve? Kanskje er det min forestilling om den romantiske-kjærligheten som er moden for skraphaugen? (men det får bli en annen post).

Kjære Å-jeg-er-så-sinnsykt-fornøyd-med-meg-selv-og-stakkars-deg medlemmer av den kvinnelige rase

Tro det eller ei, men jeg er stort sett fornøyd meg min egen tilværelse. Det kan imidlertid tenkes at neste gang du ser noen stupe inn i en butikk, dukke ned bak en busk, eller plutselig få så dårlig tid at hun begynner å små-jogge, så er det meg som forsøker å unngå deg. Jeg foretrekker faktisk å rulle meg i tegnestifter fremfor å pliktprate med deg.

Horn