Etter å ha gått lang tid og trodd at gutta i Oslo var døde, ble det endelig napp både fredag, lørdag og søndag. Fredagen stod i de unges tegn: En guttevalp som påstod at han var 26, men som ikke kan ha vært særlig mye eldre enn 21. Han ble forlatt på utestedet - antageligvis med et aldri så lite spørsmålstegn hengende over hodet, og jeg ble akkompagnert ut døren av mine skrattende venninner.Lørdagen ble mer givende. På et prominent utested på Oslos vestkant ble jeg og min venninne beilet til av to hotte brødre. Det endte med nachspiel i den ene fyrens leilighet, og brødrene ble pent fordelt mellom oss. Da jeg endelig fikk min "bror" alene, visste jeg at jeg ville få et aldri så lite forklaringsproblem: Jepp! For når man endelig får napp, er det selvfølgelig det månedlige problemet som skal hindre full utfoldelse. Denne snille gutten hadde jo imidlertid åpnet sitt hjem for meg, og litt betaling måtte han jo få for ulempen. Det magiske trikset "Å gi litt hode" funker alltid. Lettere sliten i kjeven, var jeg hjemme kl 07 om morgenen og fornøyd med god innsats.
Søndagen skulle vise seg å bli en tilsvarende opplevelse. En tidligere date skulle komme opp og hjelpe meg med opphenging av et skap. Det måtte gå den gale veien, og plutselig satt jeg igjen på kne.
Og i dag sitter man her, curser over mensen som inndirekte har ført til utslitt kjevemusklatur, stiv nakke med medhørende hodepine, og vet aldri når man får napp igjen.
Holloway
No comments:
Post a Comment