Happy new year

Dagen er kommet da det ikke lønner seg å være singel... Ihvertfall ikke når du har passert 30.

Etter en helvetes jobbinnspurt før jul, og mer jobbing i romjulen, kom jeg plutselig i tanker om at jeg ikke hadde en eneste plan for nyttårsaften. Helvete... Alene på nyttårsaften vil bare være en gigantisk nedtur... Personlig tror jeg ikke at jeg er den personen folk flykter fra i sosiale sammenhenger, snarere tvert i mot. Men etter å ha gått igjennom kontaktlisten på iphonen, og konstatert at over 70 % av mine nærmeste og mest potensielle party-fiksere (med et par unntak) enten var i utlandet, eller i Hemsedal/Trysil/ "fjellet" generelt, begynte gode råd å bli dyre. 

De resterende 30 % er i relativt nye forhold, og det viste seg fort at disse hadde planer om parmiddager, der undertegnede absolutt ikke ville passe inn...

Well: De mest fristende løsningene sto igjen: Horn eller Køben, og Horn - med egne erfaringer som nysingel har ikke sviktet. Og selv om det blir fest hjemme hos et etablert par i forstaden, er det fiksa både drikke og to single håndtverkere. 

What a bliss!

Holloway

Er monogamien død?

Nok engang ble en planlagt middag med venner til en helaften på byen. "Noen glass vin" ble raskt til noen flasker og deretter ramlet vi ut på en barrunde. Vi kom i snakk med noen hyggelige menn og i løpet av kvelden gikk det som det ofte pleier å gå -med god gammeldags klining. Saken er bare den at "Kline-Knut" viste seg å være en giftmann. Æsj og fysj og skamme seg. Hva faen er egentlig galt med folk?

Horn

Ikke sex, bare singelliv

På sensommeren døde forholdet mitt etter lang tids sykeleie. Symptomene hadde vært der lenge, men jeg levde i fornektelse. I ettertid ser jeg at den febrilske medisineringen i form av løfter var ren symptom-lindring og at dødsdommen var uunngåelig. Jeg kjempet en stund, men så gikk jeg tom for krefter. Det var spikeren i kista. Plutselig var jeg singel.

Når man går fra å leve i tosomhet til å leve som singel er det mye som forandrer seg. Jeg er glad for følgende:

1. Jeg slipper å være hun "sure kjerringa som klager over rot og skit", det vil si jeg slipper å ha et tilnærmet freudiansk-forhold til en partner, av typen mor-sønn. Grøss!!

2. Jeg har ingen mann som begrenser meg. Hvilket betyr at heretter er alle kjekke menn i min umiddelbare nærhet potensielle sjekkeobjekter, kline- og/eller knullekompiser.

3. Jeg kan takke ja, eller nei til invitasjoner ettersom det passer meg.

4. Jeg slipper å pleie forholdet til en svigerfamilie, men kan pleie min egen. Dette innebærer selvsagt fetere jule -og bursdagspresanger til slekta.

5. Jeg kan ha søndager i sofaen uten sport på tv.

Foreløpige nedturer er:

1. Jeg risikerer å bli hun rare, semialkoliserte, barnefrie ved enhver par-aktivitet.

2. Jeg må passe bedre på utseende nå. Ingen usminkede turer i pyjamas ned på butikken. Du vet aldri hvem du kan treffe på.

3. Jeg har sær smak når det gjelder musikk, film, interiør, klær, you name it. Hvordan finne en mann som setter pris på og forstår det??

I begynnelsen tenkte jeg at den beste måten å komme over bruddet på ville være å harve over en annen kar. Keep in mind at jeg når jeg er i forhold så er jeg trofast, hvilket betyr at det er ganske lenge siden jeg har hatt en annen mann enn eksen. Jeg gikk derfor hardt ut, men bare for å oppdage at jeg feiget ut når det kom til stykket. Nei, dette betyr ikke at jeg vil ha eksen tilbake. Jeg synes bare det er litt skummelt å være ut på kjøttmarkedet igjen. For ikke å snakke om at jeg nok er litt rusten. Saken er at jeg, tidligere, har latt menn velge meg. Nå har jeg bestemt meg for å slutte å være passiv og begynne å velge menn jeg vil ha.

Horn

Til mitt kommende shag

Hør her. Det er over en måned siden jeg i det hele tatt har vært i nærheten av testosteron.
Jeg vet at jeg ser helt jævlig ut etter å ha jobba så hardt - posene henger ikke under øynene,- de henger nede på kinnene, og huden er gusten og kvisete etter alt for lang tid foran skjermen med alt for mye kaffe.

Men seriøst. Du kommer sannsynligvis ikke til å angre. Det blir trolig som å møte en nonne som har oppgitt kyskhetsløftet - eller som en feiting med nettopp avslutta sultekur.

Et visdomsord sier at "en viss kroppsdel" ikke har ansikt....Bare lukk øynene, ok?

Holloway

Brenn i helvete (vol. 2)

Kjære nabo.
Når jeg kommer hjem fra jobb, lørdag kveld kl 01, er jeg forferdelig sliten. Men om dere har en fest, eller på en eller annen måte har det moro, så er det bare fint. Da sovner jeg fort inn allikevel.

Men når dere skal hyle og krangle frem til kl 04. Gråte og lage drama... Det går faktisk an å krangle litt stille - jeg har selv prøvd det, og det bør læres når man bor i en sentrumsnær leilighet. Ja, sorry, jeg fikk nok. Og da jeg ropte "hold kjeft" med ansiktet pressa mot veggen, så ble det også stille.

Var det så hevn at dere banka i veggen da vekkerklokka mi ringte søndag morgen? Et lite "ha en fin dag" fra naboen?

Hadde ikke dere krangla til så jævlig sent på natten, så hadde ikke den vekkerklokka plaga dere!! Så kjære nabo: Dra et visst sted og brenn!

Menn og sånn

Nå som det snart er jul er arbeidsmoralen lav. Skremmende lav. Det eneste jeg vil er å sove lenge, se teite, klissete julefilmer, høre på julemusikk, spise pepperkaker og ta livet med ro. I ukevis har jeg forsøkt å presse frem entusiasme og arbeidsglede. I dag har jeg kapitulert.

Julesyssler krever ikke voldsomt med hjernekapasitet, så derfor har jeg hatt anledning til å undre meg, og forundre meg, over mine medmennesker. Nei, det kommer ikke nok en bitter liste nå, men jeg lurer på følgende: Hvorfor er det sånn at nesten alle menn jeg kjenner, møter, eller hører om, er utrustet med et mildt sagt generøst selvbilde? Mitt inntrykk er at de fleste menn anser seg selv for å være guds gave til menneskeheten uavhengig av intellekt, sjarm, utseende, eller prestasjoner. De tviler sjelden, eller aldri på egne evner. Jeg kjenner så mange smarte, kule damer som presterer så det suser, men som alikevel tviler på seg selv. Kan det være slik at mange menn rett og slett lider av mangel på selvinnsikt?

Jeg har bestemt meg for å granske dette nærmere så i kveld skal jeg ut i felt. Jeg ofrer meg rett og slett for vitenskapen.

Horn

Burn, baby burn

Det er på tide med en ny liste. Denne gangen presenterer jeg en oversikt over de ti tingene jeg irriterer meg mest over i hverdagen.


To all you people that wont be missed..you make my shitlist:

1. Folk som presser seg inn på trikken før andre mennesker får gått av
2. Folk som ikke vet hvilken side de skal benytte i rulletrappen
3. Folk som ikke vet å dele på avisene når de sitter på kaffebar
4. Folk som skriker til bartendere
5. Folk med hunder som ikke forstår at en hund er et dyr
6. Kaffelatte-mødre som breier seg i sykkelstiene
7. Fjortisser i flokk som "å jeg bare, å han bare.."
8. Menn som skriker stygge ord til damer
9. Folk som prater høyt inne på biblioteket
10.Folk som prater høyt og lenge i mobiltelefon når de kjører buss, eller trikk

Horn

Bill og jeg

I don`t mean to sound bitter, cold or cruel, but I am, so that`s how it comes out

-Bill Hicks

Noen ganger kan man rope "bønnhørt"

Som oppfølging av Horns post om alkometer på elektroniske ting, har google planer om å lansere følgende supre funksjon

When I wake up, in my make-up...

Jeg liker å gå ut og jeg går ut ofte. Jeg har en svakhet for musikk, drinker og menn, (men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen). Jeg går ikke bare ut i helgene, men synes enkelte ukedager også kan duge. Ulempen er selvsagt at en slik livsstil medfører tidvis fyllesyke og noen ganger også fyllesykens slemme tvillingsøster -fylleangsten. For noen uker tilbake våknet jeg opp, (skulle ikke jobbe den dagen)med vondt i hele kroppen og ekstremt tørr munn. Jeg snudde meg rundt, trakk dyna over hodet klar til å sove videre da bilder fra kvelden før begynte å dukke opp i hodet. Det hender jeg, på dette tidspunktet, klarer å ignorere dem, men i det jeg dro i dyna for å øke graden av komfor, oppdaget jeg at min kjære pc lå i sengen og det pleier bare å bety en ting: jeg har vært online i fylla. F&%#!! Angsten slo nesten pusten ut av meg. Jeg spratt ut av sengen, snublet i håndveska mi og begynte panisk å lete etter mobiltelefonen. Å ja, selvsagt hadde jeg sendt sms i fylla også. Resten av dagen vurderte jeg mulighetene for å A: Aldri mer forlate huset, B: Flytte til en annen kant av landet, C: Flytte ut av landet, eller D: Skaffe meg ny identitet.

Spol en uke frem i tid. Jeg har på dette tidspunktet innsett at mine planer om å flykte ikke er realiserbare grunnet mangel på kontakter i underverden og penger. Følgende gla`nyhet står på trykk i Dagbladet: Volvo kan tilby bil med alkometer. Du får rett og slett ikke startet bilen dersom det skulle vise seg at du har mer enn 0,1 i promille. Fatter Volvo egentlig hvor stort marked det er for en slik fantastisk duppeditt?! Jeg ser for meg en verden der du må blåse før du får mulighet til å ringe, sende sms, eller logge deg på nettet. "Beklager! Du er dritings og får bare ringe 110, 112, 113 eller din beste venn". Det er jo helt genialt. Dette vil kunne redusere fylleangst over det ganske land. Kravet er derfor at geniene bak denne oppfinnelsen straks får bevilget penger til viderutvikling av dette fantastiske produktet. Det bør faktisk få en egen post på statsbudsjettet.

Horn

Sikre tegn på at forholdet ditt er på vei til mannen med horn og høygaffel:

1. Det du tidligere anså som sjarmerende særheter ved din kjære er det samme som i dag får deg til å vurdere å bruke feriepengene dine på leiemorder.

2. Hver gang dere krangler krangler dere om det samme, men det skjer ingen endringer. Dette er selvsagt bare din feil (i følge han).

3. Dere slutter å krangle. Eventuelt så fortsetter han å krangle med deg, men du har sluttet å bry deg. I stedet tenker du oftere og oftere "HOLD KJEFT!"

4. Du begynner å treffe venner og møte flere nye mennesker, men du slutter å invitere med kjæresten din.

5. Du vil heller gjøre husarbeid enn å ha sex. På dette tidspunktet tror du at du er blitt frigid.

6. Du slutter å pynte deg for han og flytter inn i pysjbuksene dine.

7. Du oppdager at det finnes andre menn som du faktisk kunne tenke deg å ha sex med. Du begynner dermed å pynte deg igjen.

8. Du dagdrømmer om singeltilværelsen og blir livredd ved tanken på å føle deg slik du gjør nå for resten av livet.

9. Du vil helst dra alene på besøk til familien din samtidig som du unngår å treffe hans familie.

10. Dere slutter å prate om fremtiden.

Dersom du nikker anerkjennende til fem punkter, eller fler, er bare å forberede seg på en tilværelse som singel.

Nok en helg er over

Helgen oppsummert kort:

+ Hard festing med den kreative bransjen på fredag etter frenetisk handling av fargede kontaktlinser og øyenbrynsfix på Majorstua (ja, det er skrittet før botox og jeg innser at det er veien).

+Et lite besøk i Horns trasha leilighet lørdag formiddag (som hennes eks egenhendig har klart å ramponere så godt han klarer i ren hevnlyst etter at hun har latt ham bo der i over to måneder. Et lite "tusen takk" fra en bitter mann)

+Planlegging av utdrikningslag for venninne lørdag kveld,- nesten helt uten alkohol (hvilket må si å tilhøre sjeldenhetene)

+og søndag: sanseløs lytting til politiradio nesten hele dagen.

Men så var det festen på fredag da:

Mannen som inviterte til fest er altså en del av den "kreative bransjen" (en safe bransje i henhold til tidligere erfaringer). Men så begynner altså hakene: Guttungen er relativt lav, liker musikk som lett kan linkes opp til det deprimerende 90-tallet,- vi snakker Tricky og Portishead. Men kanskje det verste: Han er en KLEGG. Når han tror vi er på date, så vet jeg at vi driver ren bissniss. Basta. Og under hele festen dukket han hoppende opp (husk, vi snakker om en meget lav og smalskuldret person som hopper opp og ned til grusom easy listening) hvert femte minutt. Hver gang man fant noen nye interessante å snakke med, stemningen bygdes opp, morsomhetene kom tettere, så var han altså der. Og til de som tviler: JA, jeg har sagt at jeg IKKE er interessert i annet enn vennskap (og NEI: det innebærer ikke at jeg tilbringer natten).

La det være en lekse: "Innpåsliten mann" er bare sjarmerende når man selv er interessert. Når man ikke er det: GLEM DET! Vi orker ikke!

For øvrig: http://www.kjeltring.com/ redder en hver helg.

Holloway

Åpnings-preludium

Holloway & Horn er to relativt nysingle,-ute etter hevn på verden.
Vi har gått den klassiske trappestigen opp mot suksess: Fullført høyere utdannelse, kjøpt leilighet og levd i tosomhet med det som tilsynelatende har vært mennene i våre liv, bare for så å plutselig våkne opp en dag uten hvitevarer, med et alt for digert barskap som roper etter å bli drukket opp. Vi kan ikke annet enn å føle oss litt snytt. Det er som om noen har revet ut de siste kapitlene i kjærlighetssagaen. På den andre siden trakter vi ikke etter et liv med senpubertale, xbox-spillende, undikvalsende mammagutter som ikke kan forsørge seg selv (Horn har forsørget et eksemplar av arten i ti år, men har nå tilbakeført omsorgen til den biologiske moren). Holloway, på sin side, har innsett at det er langt mer tilfredstillende å ha seg med spennende menn i toppstillinger, enn vikarer på posten (nylige tillagte punkter på merrittlisten er blant annet produktsjefen for et kjent sneakers-merke og en svensk mellomleder i den kreative bransjen).

Så lenge det finnes alkohol i denne byen er ingen menn trygge.


Holloway & Horn