Sunday, November 30, 2008

Bill og jeg


I don`t mean to sound bitter, cold or cruel, but I am, so that`s how it comes out

-Bill Hicks

Friday, November 28, 2008

Noen ganger kan man rope "bønnhørt"


Som oppfølging av Horns post om alkometer på elektroniske ting, har google planer om å lansere følgende supre funksjon

Thursday, November 27, 2008

When I wake up, in my make-up...



Jeg liker å gå ut og jeg går ut ofte. Jeg har en svakhet for musikk, drinker og menn, (men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen). Jeg går ikke bare ut i helgene, men synes enkelte ukedager også kan duge. Ulempen er selvsagt at en slik livsstil medfører tidvis fyllesyke og noen ganger også fyllesykens slemme tvillingsøster -fylleangsten. For noen uker tilbake våknet jeg opp, (skulle ikke jobbe den dagen)med vondt i hele kroppen og ekstremt tørr munn. Jeg snudde meg rundt, trakk dyna over hodet klar til å sove videre da bilder fra kvelden før begynte å dukke opp i hodet. Det hender jeg, på dette tidspunktet, klarer å ignorere dem, men i det jeg dro i dyna for å øke graden av komfor, oppdaget jeg at min kjære pc lå i sengen og det pleier bare å bety en ting: jeg har vært online i fylla. F&%#!! Angsten slo nesten pusten ut av meg. Jeg spratt ut av sengen, snublet i håndveska mi og begynte panisk å lete etter mobiltelefonen. Å ja, selvsagt hadde jeg sendt sms i fylla også. Resten av dagen vurderte jeg mulighetene for å A: Aldri mer forlate huset, B: Flytte til en annen kant av landet, C: Flytte ut av landet, eller D: Skaffe meg ny identitet.

Spol en uke frem i tid. Jeg har på dette tidspunktet innsett at mine planer om å flykte ikke er realiserbare grunnet mangel på kontakter i underverden og penger. Følgende gla`nyhet står på trykk i Dagbladet: Volvo kan tilby bil med alkometer. Du får rett og slett ikke startet bilen dersom det skulle vise seg at du har mer enn 0,1 i promille. Fatter Volvo egentlig hvor stort marked det er for en slik fantastisk duppeditt?! Jeg ser for meg en verden der du må blåse før du får mulighet til å ringe, sende sms, eller logge deg på nettet. "Beklager! Du er dritings og får bare ringe 110, 112, 113 eller din beste venn". Det er jo helt genialt. Dette vil kunne redusere fylleangst over det ganske land. Kravet er derfor at geniene bak denne oppfinnelsen straks får bevilget penger til viderutvikling av dette fantastiske produktet. Det bør faktisk få en egen post på statsbudsjettet.

Horn

Tuesday, November 25, 2008

Sikre tegn på at forholdet ditt er på vei til mannen med horn og høygaffel:


1. Det du tidligere anså som sjarmerende særheter ved din kjære er det samme som i dag får deg til å vurdere å bruke feriepengene dine på leiemorder.

2. Hver gang dere krangler krangler dere om det samme, men det skjer ingen endringer. Dette er selvsagt bare din feil (i følge han).

3. Dere slutter å krangle. Eventuelt så fortsetter han å krangle med deg, men du har sluttet å bry deg. I stedet tenker du oftere og oftere "HOLD KJEFT!"

4. Du begynner å treffe venner og møte flere nye mennesker, men du slutter å invitere med kjæresten din.

5. Du vil heller gjøre husarbeid enn å ha sex. På dette tidspunktet tror du at du er blitt frigid.

6. Du slutter å pynte deg for han og flytter inn i pysjbuksene dine.

7. Du oppdager at det finnes andre menn som du faktisk kunne tenke deg å ha sex med. Du begynner dermed å pynte deg igjen.

8. Du dagdrømmer om singeltilværelsen og blir livredd ved tanken på å føle deg slik du gjør nå for resten av livet.

9. Du vil helst dra alene på besøk til familien din samtidig som du unngår å treffe hans familie.

10. Dere slutter å prate om fremtiden.

Dersom du nikker anerkjennende til fem punkter, eller fler, er bare å forberede seg på en tilværelse som singel.

Sunday, November 23, 2008

Nok en helg er over


Helgen oppsummert kort:
+ Hard festing med den kreative bransjen på fredag etter frenetisk handling av fargede kontaktlinser og øyenbrynsfix på Majorstua (ja, det er skrittet før botox og jeg innser at det er veien).
+Et lite besøk i Horns trasha leilighet lørdag formiddag (som hennes eks egenhendig har klart å ramponere så godt han klarer i ren hevnlyst etter at hun har latt ham bo der i over to måneder. Et lite "tusen takk" fra en bitter mann)
+Planlegging av utdrikningslag for venninne lørdag kveld,- nesten helt uten alkohol (hvilket må si å tilhøre sjeldenhetene)
+og søndag: sanseløs lytting til politiradio nesten hele dagen.
Men så var det festen på fredag da:
Mannen som inviterte til fest er altså en del av den "kreative bransjen" (en safe bransje i henhold til tidligere erfaringer). Men så begynner altså hakene: Guttungen er relativt lav, liker musikk som lett kan linkes opp til det deprimerende 90-tallet,- vi snakker Tricky og Portishead. Men kanskje det verste: Han er en KLEGG. Når han tror vi er på date, så vet jeg at vi driver ren bissniss. Basta. Og under hele festen dukket han hoppende opp (husk, vi snakker om en meget lav og smalskuldret person som hopper opp og ned til grusom easy listening) hvert femte minutt. Hver gang man fant noen nye interessante å snakke med, stemningen bygdes opp, morsomhetene kom tettere, så var han altså der. Og til de som tviler: JA, jeg har sagt at jeg IKKE er interessert i annet enn vennskap (og NEI: det innebærer ikke at jeg tilbringer natten).
La det være en lekse: "Innpåsliten mann" er bare sjarmerende når man selv er interessert. Når man ikke er det: GLEM DET! Vi orker ikke!
For øvrig: http://www.kjeltring.com/ redder en hver helg.
Holloway

Åpnings-preludium

Holloway & Horn er to relativt nysingle,-ute etter hevn på verden.
Vi har gått den klassiske trappestigen opp mot suksess: Fullført høyere utdannelse, kjøpt leilighet og levd i tosomhet med det som tilsynelatende har vært mennene i våre liv, bare for så å plutselig våkne opp en dag uten hvitevarer, med et alt for digert barskap som roper etter å bli drukket opp. Vi kan ikke annet enn å føle oss litt snytt. Det er som om noen har revet ut de siste kapitlene i kjærlighetssagaen. På den andre siden trakter vi ikke etter et liv med senpubertale, xbox-spillende, undikvalsende mammagutter som ikke kan forsørge seg selv (Horn har forsørget et eksemplar av arten i ti år, men har nå tilbakeført omsorgen til den biologiske moren). Holloway, på sin side, har innsett at det er langt mer tilfredstillende å ha seg med spennende menn i toppstillinger, enn vikarer på posten (nylige tillagte punkter på merrittlisten er blant annet produktsjefen for et kjent sneakers-merke og en svensk mellomleder i den kreative bransjen).

Så lenge det finnes alkohol i denne byen er ingen menn trygge.


Holloway & Horn