Helgen oppsummert kort:
+ Hard festing med den kreative bransjen på fredag etter frenetisk handling av fargede kontaktlinser og øyenbrynsfix på Majorstua (ja, det er skrittet før botox og jeg innser at det er veien).
+Et lite besøk i Horns trasha leilighet lørdag formiddag (som hennes eks egenhendig har klart å ramponere så godt han klarer i ren hevnlyst etter at hun har latt ham bo der i over to måneder. Et lite "tusen takk" fra en bitter mann)
+Planlegging av utdrikningslag for venninne lørdag kveld,- nesten helt uten alkohol (hvilket må si å tilhøre sjeldenhetene)
+og søndag: sanseløs lytting til politiradio nesten hele dagen.
Men så var det festen på fredag da:
Mannen som inviterte til fest er altså en del av den "kreative bransjen" (en safe bransje i henhold til tidligere erfaringer). Men så begynner altså hakene: Guttungen er relativt lav, liker musikk som lett kan linkes opp til det deprimerende 90-tallet,- vi snakker Tricky og Portishead. Men kanskje det verste: Han er en KLEGG. Når han tror vi er på date, så vet jeg at vi driver ren bissniss. Basta. Og under hele festen dukket han hoppende opp (husk, vi snakker om en meget lav og smalskuldret person som hopper opp og ned til grusom easy listening) hvert femte minutt. Hver gang man fant noen nye interessante å snakke med, stemningen bygdes opp, morsomhetene kom tettere, så var han altså der. Og til de som tviler: JA, jeg har sagt at jeg IKKE er interessert i annet enn vennskap (og NEI: det innebærer ikke at jeg tilbringer natten).
La det være en lekse: "Innpåsliten mann" er bare sjarmerende når man selv er interessert. Når man ikke er det: GLEM DET! Vi orker ikke!
For øvrig: http://www.kjeltring.com/ redder en hver helg.
Holloway
No comments:
Post a Comment