Happy new year

Dagen er kommet da det ikke lønner seg å være singel... Ihvertfall ikke når du har passert 30.

Etter en helvetes jobbinnspurt før jul, og mer jobbing i romjulen, kom jeg plutselig i tanker om at jeg ikke hadde en eneste plan for nyttårsaften. Helvete... Alene på nyttårsaften vil bare være en gigantisk nedtur... Personlig tror jeg ikke at jeg er den personen folk flykter fra i sosiale sammenhenger, snarere tvert i mot. Men etter å ha gått igjennom kontaktlisten på iphonen, og konstatert at over 70 % av mine nærmeste og mest potensielle party-fiksere (med et par unntak) enten var i utlandet, eller i Hemsedal/Trysil/ "fjellet" generelt, begynte gode råd å bli dyre. 

De resterende 30 % er i relativt nye forhold, og det viste seg fort at disse hadde planer om parmiddager, der undertegnede absolutt ikke ville passe inn...

Well: De mest fristende løsningene sto igjen: Horn eller Køben, og Horn - med egne erfaringer som nysingel har ikke sviktet. Og selv om det blir fest hjemme hos et etablert par i forstaden, er det fiksa både drikke og to single håndtverkere. 

What a bliss!

Holloway

Er monogamien død?

Nok engang ble en planlagt middag med venner til en helaften på byen. "Noen glass vin" ble raskt til noen flasker og deretter ramlet vi ut på en barrunde. Vi kom i snakk med noen hyggelige menn og i løpet av kvelden gikk det som det ofte pleier å gå -med god gammeldags klining. Saken er bare den at "Kline-Knut" viste seg å være en giftmann. Æsj og fysj og skamme seg. Hva faen er egentlig galt med folk?

Horn

Ikke sex, bare singelliv

På sensommeren døde forholdet mitt etter lang tids sykeleie. Symptomene hadde vært der lenge, men jeg levde i fornektelse. I ettertid ser jeg at den febrilske medisineringen i form av løfter var ren symptom-lindring og at dødsdommen var uunngåelig. Jeg kjempet en stund, men så gikk jeg tom for krefter. Det var spikeren i kista. Plutselig var jeg singel.

Når man går fra å leve i tosomhet til å leve som singel er det mye som forandrer seg. Jeg er glad for følgende:

1. Jeg slipper å være hun "sure kjerringa som klager over rot og skit", det vil si jeg slipper å ha et tilnærmet freudiansk-forhold til en partner, av typen mor-sønn. Grøss!!

2. Jeg har ingen mann som begrenser meg. Hvilket betyr at heretter er alle kjekke menn i min umiddelbare nærhet potensielle sjekkeobjekter, kline- og/eller knullekompiser.

3. Jeg kan takke ja, eller nei til invitasjoner ettersom det passer meg.

4. Jeg slipper å pleie forholdet til en svigerfamilie, men kan pleie min egen. Dette innebærer selvsagt fetere jule -og bursdagspresanger til slekta.

5. Jeg kan ha søndager i sofaen uten sport på tv.

Foreløpige nedturer er:

1. Jeg risikerer å bli hun rare, semialkoliserte, barnefrie ved enhver par-aktivitet.

2. Jeg må passe bedre på utseende nå. Ingen usminkede turer i pyjamas ned på butikken. Du vet aldri hvem du kan treffe på.

3. Jeg har sær smak når det gjelder musikk, film, interiør, klær, you name it. Hvordan finne en mann som setter pris på og forstår det??

I begynnelsen tenkte jeg at den beste måten å komme over bruddet på ville være å harve over en annen kar. Keep in mind at jeg når jeg er i forhold så er jeg trofast, hvilket betyr at det er ganske lenge siden jeg har hatt en annen mann enn eksen. Jeg gikk derfor hardt ut, men bare for å oppdage at jeg feiget ut når det kom til stykket. Nei, dette betyr ikke at jeg vil ha eksen tilbake. Jeg synes bare det er litt skummelt å være ut på kjøttmarkedet igjen. For ikke å snakke om at jeg nok er litt rusten. Saken er at jeg, tidligere, har latt menn velge meg. Nå har jeg bestemt meg for å slutte å være passiv og begynne å velge menn jeg vil ha.

Horn

Til mitt kommende shag

Hør her. Det er over en måned siden jeg i det hele tatt har vært i nærheten av testosteron.
Jeg vet at jeg ser helt jævlig ut etter å ha jobba så hardt - posene henger ikke under øynene,- de henger nede på kinnene, og huden er gusten og kvisete etter alt for lang tid foran skjermen med alt for mye kaffe.

Men seriøst. Du kommer sannsynligvis ikke til å angre. Det blir trolig som å møte en nonne som har oppgitt kyskhetsløftet - eller som en feiting med nettopp avslutta sultekur.

Et visdomsord sier at "en viss kroppsdel" ikke har ansikt....Bare lukk øynene, ok?

Holloway

Brenn i helvete (vol. 2)

Kjære nabo.
Når jeg kommer hjem fra jobb, lørdag kveld kl 01, er jeg forferdelig sliten. Men om dere har en fest, eller på en eller annen måte har det moro, så er det bare fint. Da sovner jeg fort inn allikevel.

Men når dere skal hyle og krangle frem til kl 04. Gråte og lage drama... Det går faktisk an å krangle litt stille - jeg har selv prøvd det, og det bør læres når man bor i en sentrumsnær leilighet. Ja, sorry, jeg fikk nok. Og da jeg ropte "hold kjeft" med ansiktet pressa mot veggen, så ble det også stille.

Var det så hevn at dere banka i veggen da vekkerklokka mi ringte søndag morgen? Et lite "ha en fin dag" fra naboen?

Hadde ikke dere krangla til så jævlig sent på natten, så hadde ikke den vekkerklokka plaga dere!! Så kjære nabo: Dra et visst sted og brenn!

Menn og sånn

Nå som det snart er jul er arbeidsmoralen lav. Skremmende lav. Det eneste jeg vil er å sove lenge, se teite, klissete julefilmer, høre på julemusikk, spise pepperkaker og ta livet med ro. I ukevis har jeg forsøkt å presse frem entusiasme og arbeidsglede. I dag har jeg kapitulert.

Julesyssler krever ikke voldsomt med hjernekapasitet, så derfor har jeg hatt anledning til å undre meg, og forundre meg, over mine medmennesker. Nei, det kommer ikke nok en bitter liste nå, men jeg lurer på følgende: Hvorfor er det sånn at nesten alle menn jeg kjenner, møter, eller hører om, er utrustet med et mildt sagt generøst selvbilde? Mitt inntrykk er at de fleste menn anser seg selv for å være guds gave til menneskeheten uavhengig av intellekt, sjarm, utseende, eller prestasjoner. De tviler sjelden, eller aldri på egne evner. Jeg kjenner så mange smarte, kule damer som presterer så det suser, men som alikevel tviler på seg selv. Kan det være slik at mange menn rett og slett lider av mangel på selvinnsikt?

Jeg har bestemt meg for å granske dette nærmere så i kveld skal jeg ut i felt. Jeg ofrer meg rett og slett for vitenskapen.

Horn

Burn, baby burn

Det er på tide med en ny liste. Denne gangen presenterer jeg en oversikt over de ti tingene jeg irriterer meg mest over i hverdagen.


To all you people that wont be missed..you make my shitlist:

1. Folk som presser seg inn på trikken før andre mennesker får gått av
2. Folk som ikke vet hvilken side de skal benytte i rulletrappen
3. Folk som ikke vet å dele på avisene når de sitter på kaffebar
4. Folk som skriker til bartendere
5. Folk med hunder som ikke forstår at en hund er et dyr
6. Kaffelatte-mødre som breier seg i sykkelstiene
7. Fjortisser i flokk som "å jeg bare, å han bare.."
8. Menn som skriker stygge ord til damer
9. Folk som prater høyt inne på biblioteket
10.Folk som prater høyt og lenge i mobiltelefon når de kjører buss, eller trikk

Horn