På sensommeren døde forholdet mitt etter lang tids sykeleie. Symptomene hadde vært der lenge, men jeg levde i fornektelse. I ettertid ser jeg at den febrilske medisineringen i form av løfter var ren symptom-lindring og at dødsdommen var uunngåelig. Jeg kjempet en stund, men så gikk jeg tom for krefter. Det var spikeren i kista. Plutselig var jeg singel.
Når man går fra å leve i tosomhet til å leve som singel er det mye som forandrer seg. Jeg er glad for følgende:
1. Jeg slipper å være hun "sure kjerringa som klager over rot og skit", det vil si jeg slipper å ha et tilnærmet freudiansk-forhold til en partner, av typen mor-sønn. Grøss!!
2. Jeg har ingen mann som begrenser meg. Hvilket betyr at heretter er alle kjekke menn i min umiddelbare nærhet potensielle sjekkeobjekter, kline- og/eller knullekompiser.
3. Jeg kan takke ja, eller nei til invitasjoner ettersom det passer meg.
4. Jeg slipper å pleie forholdet til en svigerfamilie, men kan pleie min egen. Dette innebærer selvsagt fetere jule -og bursdagspresanger til slekta.
5. Jeg kan ha søndager i sofaen uten sport på tv.
Foreløpige nedturer er:
1. Jeg risikerer å bli hun rare, semialkoliserte, barnefrie ved enhver par-aktivitet.
2. Jeg må passe bedre på utseende nå. Ingen usminkede turer i pyjamas ned på butikken. Du vet aldri hvem du kan treffe på.
3. Jeg har sær smak når det gjelder musikk, film, interiør, klær, you name it. Hvordan finne en mann som setter pris på og forstår det??
I begynnelsen tenkte jeg at den beste måten å komme over bruddet på ville være å harve over en annen kar. Keep in mind at jeg når jeg er i forhold så er jeg trofast, hvilket betyr at det er ganske lenge siden jeg har hatt en annen mann enn eksen. Jeg gikk derfor hardt ut, men bare for å oppdage at jeg feiget ut når det kom til stykket. Nei, dette betyr ikke at jeg vil ha eksen tilbake. Jeg synes bare det er litt skummelt å være ut på kjøttmarkedet igjen. For ikke å snakke om at jeg nok er litt rusten. Saken er at jeg, tidligere, har latt menn velge meg. Nå har jeg bestemt meg for å slutte å være passiv og begynne å velge menn jeg vil ha.
Horn
No comments:
Post a Comment